2 lags eller 3 lags glass: Hva bør du velge til ditt hus?
- 8. mars
- 4 min lesing
Valget mellom 2 lags eller 3 lags glass er et av de mest stilte spørsmålene når boligeiere skal bytte vinduer. Svaret er ikke alltid entydig, og avhenger av boligens alder, isolasjonsstandard og hvilket energikrav som gjelder. Her får du en teknisk gjennomgang av forskjellene, og et tydelig svar på hva som lønner seg for ulike bygningstyper.
Hva er forskjellen på 2 lags og 3 lags glass?
Betegnelsen refererer til antall glassruter i én vinduskonstruksjon, og dermed antall isolerende gasslag mellom dem.
2 lags glass består av to glassruter med ett luftrom mellom. Luftrommet fylles vanligvis med argongass, som bremser varmeoverføringen mellom innsiden og utsiden. Denne konstruksjonen har vært standard i norske boliger siden 1980-90-tallet.
3 lags glass har tre glassruter og to separate gassfylte kamre. Det ekstra laget gir et merkbart bedre isolasjonsresultat, og er i dag standard krav i nye boliger etter TEK17.
Det sentrale måltallet er U-verdi (W/m²K), som angir hvor mye varme som slipper ut per kvadratmeter vindu per grad temperaturforskjell mellom inne og ute. Jo lavere U-verdi, jo bedre isolerer vinduet.
Vindustype | Typisk U-verdi |
Eldre enkeltglass | 5,0 til 5,8 |
2-lags glass, eldre (luft mellom) | 2,5 til 3,0 |
2-lags energiglass med argon | 1,2 til 1,6 |
3-lags energiglass | 0,7 til 0,9 |
3-lags passivhusvindu | 0,5 til 0,7 |
Standard 2-lags energiglass ligger altså rundt U-verdi 1,2, mens standard 3-lags energiglass ligger rundt 0,8.
2 lags eller 3 lags glass: Hva er riktig for din bolig?
Det finnes ikke ett svar som passer alle. Valget bør baseres på byggets totale isolasjonsstandard, ikke bare vinduet alene.
Nybygg og TEK17
For nybygg setter TEK17 krav til en gjennomsnittlig U-verdi på 0,8 eller lavere for hele vindusfasaden. Det betyr at 3-lags glass er eneste reelle alternativ for nybygg. Her er det heller ingen grunn til å vurdere 2-lags.
Rehabilitering av eldre boliger
For boliger bygget på 1960-, 70- og 80-tallet er situasjonen mer nyansert. Vegger, tak og gulv i eldre boliger er gjerne betydelig dårligere isolert enn i nybygg. Å installere vinduer med svært lav U-verdi i en ellers dårlig isolert bygningskropp gir begrenset total energigevinst, fordi varmetapet gjennom vegger og tak fortsatt dominerer.
Generell veiledning for rehabilitering:
Bytter du kun vinduer, uten tilleggsisolering av vegg og tak, kan 2 lags energiglass (U-verdi 1,2) være tilstrekkelig og kostnadseffektivt
Gjennomfører du en mer omfattende energirenovering, bør 3 lags glass velges for å matche det økte isolasjonsnivået i resten av bygget
For boliger i kalde klimasoner (innlandet, fjellet) vil 3 lags alltid lønne seg, uavhengig av resten
Fritidsboliger
For fritidsboliger uten strenge energikrav er 2 lags glass i mange tilfeller tilstrekkelig og et rimeligere alternativ. Unntak gjelder for helårshytter med krav til komfort og lave driftskostnader, der 3 lags glass anbefales.
Energi- og kostnadsberegning
Hva sparer du på 3 lags glass?
Et konkret eksempel: En bolig med 20 m² vindusareal i Trondheim (årsgjennomsnitt 4,4 °C, innetemperatur 21 °C) vil med et bytte fra 2 lags (U-verdi 1,2) til 3 lags (U-verdi 0,8) spare omtrent 1 160 kWh per år. Med en strømpris på 1,50 kr/kWh utgjør det rundt 1 740 kroner spart per år.
For boliger med eldre 2-lagsglassvinduer fra 1970-80-tallet (U-verdi 2,5 til 3,0) er besparelsen langt større. Ifølge Enova kan varmetapet gjennom vindusflatene reduseres med rundt 120 kWh per m² per år ved bytte til moderne energivinduer.
Prisdifferanse
3 lags glass koster typisk 10 til 30 % mer enn tilsvarende 2-lags i innkjøp. Differansen hentes normalt inn gjennom lavere strømregning over tid. Med Enova-støtten på inntil 25 % av fakturakostnadene (gjelder kun produkter med U-verdi 0,9 eller lavere, altså 3 lags) blir 3 lags glass enda raskere lønnsomt.
Andre fordeler med 3 lags glass
Energibesparelse er den mest målbare fordelen, men 3 lags glass gir også:
Bedre lydisolasjon. Det ekstra glasslaget demper støy fra trafikk og omgivelser, noe som særlig har verdi for boliger langs trafikkerte veier.
Jevnere inneklima. Lavere U-verdi reduserer kalde glassflater om vinteren, som betyr færre trekk-problemer og mer jevn romtemperatur nær vindusflaten.
Redusert kondens. Kaldere glassflater er den vanligste årsaken til kondens på innsiden av vinduer. Med 3 lags glass er glassflaten vesentlig varmere, og kondensrisikoen reduseres.
Høyere boligverdi. Energieffektive vinduer er et dokumenterbart pluss ved salg og takst.
U-verdien gjelder hele vinduet, ikke bare glasset
En vanlig misforståelse er at U-verdien kun sier noe om glasset. U-verdien som oppgis for et vindu gjelder hele konstruksjonen, inkludert karm og ramme.
Karmen isolerer dårligere enn glasset, og for små vinduer utgjør karm og ramme en stor andel av det totale arealet. Det betyr at to vinduer med identisk glass kan ha ulik total U-verdi avhengig av størrelse: et stort vindu får en lavere (bedre) U-verdi enn et lite, fordi glassflaten utgjør en større andel.
Praktisk konsekvens: Be alltid om U-verdi oppgitt for det konkrete vindusformatet du bestiller, ikke bare for referansevinduet i produktarket.
Norwin Nordic og Norwin Klassisk med 2 lags og 3 lags glass
Norwin leverer vinduer (Nordic og Nordic ALU) med valgfritt glasspakke. Alternativene er 3 lags glass, oppfyller TEK17 og Enovas krav til støtte (U-verdi 0,9 eller lavere).
Vi hjelper deg med å velge riktig glasspakke basert på byggets alder, klima og energimål.
